Fysioterapeut Celine Grøndahl by Elisabeth Aas-Jakobsen

ce blogg bb.jpg

Brenner for idrett og kvinnehelse

Med stort engasjement og bred kompetanse innen både idrettsterapi og kvinnehelse, passer fysioterapeut Celine Grøndahl perfekt inn på Bekken & Barn.  

Mange har sikkert allerede hilst på Celine, hun har nemlig hatt praksisplass her hos Bekken & Barn på Skøyen helt fra april i år, og vi er veldig glade for at hun har lyst til å bli værende hos oss nå etter at hun har fullført fysioterapistudiene i Nederland. Med en fortid som aktiv håndballspiller vet hun hvor viktig fysioterapi kan være i behandling av idrettsskader, og det var noe av grunnen til at hun selv valgte å bli fysioterapeut.

I dag er Celine en svært dyktig og utrolig engasjert fysioterapeut som brenner for å jobbe med både idrett, barn og kvinnehelse.

– Spesielt gravide er en spennende gruppe å jobbe med. Mye skjer under en graviditet og det er interessant å se hvordan kroppen forandrer seg på ni måneder. Og ikke minst følge med på små barns utvikling, og hjelpe dem med motoriske utfordringer.

Celine kartlegger ofte asymmetrier og sideforskjeller hos gravide kvinner som opplever smerter i bekken og rygg, og hun er opptatt av å hjelpe den gravide med å finne måter å bevege seg på som er skånsomme og kan forebygge plager. Hun trives godt i det tverrfaglige miljøet på Bekken & Barn, og er opptatt av at pasientene skal få den behandlingen de trenger, enten det er hos en fysioterapeut, kiropraktor eller osteopat, eller kanskje en kombinasjon av flere behandlingsformer.

– Hos Bekken & Barn henviser vi ofte pasienter oss i mellom, vi tester gjerne behandlinger på hverandre og er ikke redde for å dele kunnskap. Engasjementet her er veldig stort, og det er jeg sikker på at pasientene våre tjener på.

Selv har Celine lagt håndballen på hylla, men hun trener fortsatt mye og har bred kompetanse innen idrettsskader, idrettsterapi og treningsbehandling. Hun understreker viktigheten av å ta kontakt tidlig dersom man opplever motoriske smerter i hverdagen.

– Ikke vent for lenge med å ta kontakt, enten du har smerter før, under eller etter trening eller du opplever plager i forbindelse med graviditet. Skader kan ofte forebygges hvis behandlingen settes i gang tidlig nok, og man kan få ergonomiske tips til hvordan man kan sitte, stå og gå for å minske smertene.

Celine kan nås på telefon 464 22 037, ved å benytte vår online booking eller ved å laste ned appen vår: iPhone last ned her eller Android last ned her.

Hvordan velge riktig skolesekk? by Elisabeth Aas-Jakobsen

Skolestart er rett rundt hjørnet. Hverdagen er i ferd med å forandre seg fra lek og aktivitet som gjerne følger med ferien, til mer stillesittende dager på skolen med lekselesing, stress og tunge skolesekker. Dette gir en helt annen belastning på rygg og nakke, og kan gi utfordringer til mange barn.
Muskel- og skjelettplager hos barn, som vondt i hodet, rygg eller nakke, er et økende samfunnsproblem. Forebygging er viktig, jo tidligere desto bedre.
Å gå frem og tilbake fra skolen er bra for barnets rygg, men en vond og tung skolesekk er lite heldig for barnets rygg og kan gi vondter og økt press på foreldre om å bli kjørt til skolen.
Undersøkelser viser at barn som får tidlig vondt i rygg og nakke, har større sjanse for å bli plaget med dette senere i livet. Det er viktig å ta barns muskel og skjelett plager på alvor.


En god og riktig tilpasset skolesekk er lett å bære og gjør det enkelt for barnet å bevege seg! 

Tips for barn og skolesekker:
 

1. Skolesekken skal ikke veie mer enn 10% av kroppsvekten. Skolesekker har en tendens til å bli tyngre og tyngre utover høsten. Dette kan føre til vondt i ryggen, skuldre og nakke, samt hodepine. Når vekten på sekken øker, forandrer det holdningen hos barnet, måten barnet går på og hvordan barnet puster. Blir sekken for tung kan det påvirke utviklingen av ryggsøylen.

Tips til foreldre: Lær barnet å tømme sekken hver dag og ikke ta med unødvendige ting

2. Skulderstroppene må justeres slik at de ikke ganger i nakke og hals. Barnet skal synes det er behagelig å ha stoppene på skuldrene. De fleste av de nye sekkene har mange justeringsmuligheter, lær deg å bruke de.

3. Ha med barnet i butikken når sekken skal kjøpes. Barn er forskjellige, bredden på skuldrene, styrken og høyden. Prøv ulike modeller og spør barnet hvordan sekken kjennes ut på ryggen.

4. Ikke kjøp en sekk kun pga utseendet.

5. Sekken skal ikke være for lang. Sekken skal hvile godt og stabilt på ryggen og ikke henge over baken. Da blir det ubehagelig å gå og å løpe.

6. Sekken skal ikke være for bred. Armene må få lov til å ha muligheten til å bevege seg fritt når barnet går. Husk at barnet bør gå litt rundt i butikken med litt tyngde i sekken.

7. Sekken bør ha god polstring i ryggen.

8. Husk å bytte sekk når barnet vokser. Barn vokser i forskjellige tempo. I løpet av barneskolen kan man trenge å bytte sekk 2-3 ganger avhengig av barnets utvikling.

9. Bruk magestroppen! Dette avlaster både rygg og nakke og gjør at sekken virker lettere å bære for barnet.

Lykke til med skolestart!

Tekst: Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor

FAVORITTSIDE OG SKJEVE HODER by Elisabeth Aas-Jakobsen

Babyer med en favorittside eller som ikke klarer å ligge godt på magen, er noen av de aller vanligste grunnene til at foreldre tar med seg babyen sin til en undersøkelse hos kiropraktoren eller barnefysioterapeuten.

Mange nye mødre forteller at de har fått alt for lite informasjon hvordan de skal legge barnet om dagen for å forebygge skjevheter, unntatt at det er viktig at barnet ligger på ryggen om natten for å forebygge krybbedød.

Forebygging av skjevt hode og favorittside

Etter at det ble innført nasjonale retningslinjer om at babyen skal sove på ryggen for å forhindre krybbedød har økningen av skjeve hoder og favorittside mangedobblet seg. Det er sannsynligvis mange flere grunner til at denne økningen fortsetter, som feks økt tid tilbrakt i babybilstoler og endringer i rutiner under selve fødselen.

Hvorfor er det så viktig at barnet klarer å ligge godt på magen?

En nyfødt baby har en naturlig c-kurvet ryggsøyle. Når babyen ligger på magen trenes styrken i hendene, albuene og skuldrene, i tillegg til ryggen og nakken. Denne treningen legger grunnlaget for at barnet skal kunne følge den naturlig motoriske utviklingen og deriblant senere skal kunne klare å komme opp i krabbestilling. Nok magetid og krabbing er noe av det aller viktigste når det kommer til å utvikle ryggens kurver og legger grunnlaget for en sterk rygg.

Når er barnet sterk nok til å ligge på magen?

Når vi fødes er vi utstyrt med mange fantastiske reflekser som gjør at babyen klarer å løfte hodet, som er stort og tungt i forhold til resten av kroppen. Refleksene hjelper også til å utvikle mønstre i hjernen, styrke muskulaturen og til å trene barnet til etterhvert å gjøre disse bevegelsene mer og mer bevisst og kontrollert. Derfor er det viktig at barnet så tidlig som mulig for nok tid på magen slik at muskulaturen gradvis blir sterkere i takt med barnets vekt og størrelse.

Kan barnet være “for sterk” i nakken?

Noen barn som har gjennomgått en tøff fødsel kan ha spenninger i nakkemuskulaturen som gjør at barnet oppleves som veldig sterk i forhold til alderen. Disse barna har ofte lett for å kaste seg bakover når de er urolige og er ofte lite glad i å ligge rett på ryggen. Da er det viktig å få undersøkt barnet for å se om det kan ha en irritasjon eller låsning/nedsatt funksjon i nakken som gjør at musklene er blir spente.

Hvorfor blir hodet skjevt?

Et babyhode er mykt og formbart slik at det kan tilpasse seg ferden gjennom fødselskanalen. Hodet er konstruert til å gå litt sammen for så å "åpne seg" nesten som en blomst etter fødselen og senere gi plass til den raskt voksende hjernen. Etterhvert som barnet vokser og blir større blir de myke delene av babyhodet, eller fontanellene, mindre og mindre og hodet ligner stadig mer på et voksent hode.

Det er flere grunner til at et hode kan bli skjevt. Dersom barnet får en favorittside kan kraniet forme seg skjevt. Ligger barnet kun med hodet til den ene siden, kan skjevheten av hodet øke og det blir en ond sirkel. Dersom barnet er har nedsatt funksjon i nakken eller ryggen kan dette gi stram muskulatur som også kan gjøre at barnets hode vokser skjevt. Dersom barnet har ligget skjevt eller trangt i livmoren, vært tvilling eller ligget i seteleie kan dette presset under utviklingen gi et skjevt hode allerede fra fødsel.

Hva er problemet med at hodet er skjevt?

Tidligere så trodde man at et skjevt hodet kun var viktig i kosmetisk sammenheng. Men senere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom skjeve hoder og forsinket utvikling hos barnet, både motorisk og kognitivt.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge?

Det å ha barnet liggende på magen i våken tilstand er noe av det viktigste du selv kan gjøre for å forebygge skjevheter og flate eller skjeve hoder. Mange foreldre blir allikevel frustrerte når de oppdager at selvom de legger barnet på magen, eller prøver få barnet til å snu hodet begge veier, så skjer det ingen eller lite forbedring. Da er det viktig å finne ut om barnet ikke kan bruke nakken like godt begge veier, eller ikke vil. Når barnet vegrer seg for å ligge på magen er det viktig å finne ut hvorfor.  Er det fordi det er noe i nakken eller skuldrene som hindrer barnet til å løfte hodet? Er det noe i ryggen? Eller er ikke barnet sterkt nok enda?

Hvor lenge er lenge nok?

Dette varier litt fra barn til barn. Men, her er det vi anbefaler(1):
Alder                  Minutter per dag
1 uke                   5 minutter
4 uker                10 minutter
8 uker                20 minutter
12 uker              45 minutter
16 uker              80 minutter per dag

Når bør jeg oppsøke hjelp?

Når barnet ikke klarer å ligge på magen, har en favorittside eller et skjevt hode, så er det lurt å få nakken og ryggen til barnet undersøkt av en kiropraktor, barnefysioterapeut, osteopat eller maneullterapeut som har kompetanse innen muskel-skjeletthelse hos barn.

“Kiropraktoren er opptatt av kvaliteten på bevegelsesmønsteret til ledd og muskler hos barnet, ikke kun om de klarer å snu hodet til begge sider eller å løfte det.”       

Skrevet av: Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor på bekken og barn avd. Skøyen.

1. Kilde: "What is tummy time?: is it necessary for newborns? J.Miller, BSc, Phd, and S. Vallone, DC, FICCP. Journal of clinical chiropractic pediatrics.        

Hvorfor kommer plagene mine tilbake? by Elisabeth Aas-Jakobsen

Kiro_19.jpg

Tilbakevendende plager- en stor tålmodighetsprøve. Årsaken til at plager kommer er som regel svært sammensatt, men her er noen av årsakene og hva du kan gjøre selv, og hvordan du kan få hjelp.

Det er er mange ting som påvirker muskel- og skjeletthelsen din. De aller største er fysisk stress, mentalt stress og kjemisk stress. Fysisk stress inkluderer blant annet for lite fysisk aktivitet, mangel på trening eller uhensiktsmessig trening. Det inkluderer også antall timer foran en pc eller stillesittende jobb, skjevheter som du har med deg fra tidlig i livet, som selve formen på ryggen din, ubalansert muskelstyrke eller skader som påvirker bevegelsesmønsteret ditt over tid.

Mentalt stress inkluderer innvendig og utvendig stress som eksempelvis mangel på mestringsfølelse, en for hektisk hverdag, følelsen av ikke å strekke til, for lite søvn, mistrivsel på jobben eller små og store kriser i livet.

Kjemisk stress inkluderer kostholdet vårt, hormonbalansen, væskeinntak og forurensning i mat og miljø.

Kroppene våre tåler fantastisk mye, men når totalbelastningen blir for stor kan det sette seg som vondt muskel- og skjelettsystemet. Mange opplever at plagene alltid kommer tilbake på det samme stedet. "Når jeg blir stresset og det er mye på jobb så kommer nakkeplagene mine, og så kommer hodepinen. Det sitter alltid på den høyre siden”. Hjernen og kroppen lager mønstre over tid. Både riktige og feil mønster. Det kan være utfordrende og vanskelig  å endre mønstre som du har hatt i mange år. Men fortvil ikke, det er aldri for sent å lage nye vaner som kan gi deg bedre helse og livskvalitet.

Mange ganger handler behandling om å holde et problem i sjakk. Når livssituasjonen din gjør at det ikke føles mulig å gjøre endringene du vet er bra for helsen din, kan det være godt å huske på at det er hjelp å få. Vi kan bidra til å øke livskvaliteten din i hektiske perioder, og gjøre ryggsøylen din bedre rustet for de utfordringen som livet byr på.

"La oss ikke be om en lett byrde, men en sterk rygg." Theodore Roosevelt

Kiropraktikk, massasje, osteopati løser opp i kroppens spenninger på ulike måter, og kan dermed hjelpe deg til å takle stressbyrden din bedre. Fysioterapeutene våre veileder deg til hvordan kroppen din kan tåle mere fysisk stress, hvordan du kan trene mere effektivt, og akupunktur hjelper kroppen til en bedre balanse totalt sett. Vi jobber tverrfaglig for deg og din livskvalitet.

Det er aldri for sent å lage nye vaner. Men husk, nye vaner og forandring tar tid. Heldigvis er det som regel ikke så mye som skal til for å komme inn i en bedre sirkel som gjør at du kan ha det bedre over tid.

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, Kiropraktor avd. Skøyen

Tid for trampoline by Elisabeth Aas-Jakobsen

Trampolinerelaterte skader hos barn og unge.

 

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør. Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.
Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 %  av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper:

  • ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen
  • selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen
  • dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

  • faller av trampolinen
  • treffer kanten eller fjærene på trampolinen
  • tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

  • Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.
  • Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.
  • Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,
  • Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

  • Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

  • En hopper av gangen
  • Sikkerhetsnett
  • Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring
  • Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå
  • Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige
  • Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

 

Møt Pia Hvaal; akupunktør, kostholdsveileder og svangerskapsterapeut i én og samme person. by Elisabeth Aas-Jakobsen

Alle som kjenner Bekken & Barn vet at vi er opptatt av helhetlig behandling – det å se hele mennesket og finne gode behandlingsformer på tvers av fagområder. Så da er det vel ikke så rart om vi blir litt ekstra oppglødd når vi får en terapeut som Pia med på laget.

Pia brukte ikke lang til på å forstå at det var kvinnehelse hun ville jobbe med, og graviditet og fødsel pekte seg snart ut som spesielt interessant. Ikke bare det fysiske, men det emosjonelle – å kunne bidra til å gi trygghet og mestringsfølelse fra tiden før graviditet, gjennom hele svangerskapet og fødselen, og videre etter at barnet er født.

I tillegg til å ha en offentlig godkjent bachelorgrad fra Akupunkturhøyskolen i Oslo, og utdannelse som kostholdsveileder, tok Pia derfor også tilleggsutdannelse som svangerskapsterapeut fra Doulaskolen i Oslo.
– Enkelt forklart er en doula en kvinne som hjelper andre kvinner forklarer Pia, og legger til at doulaen har fokus på å gi gravide kvinner fysisk, følelsesmessig og mental støtt før, under og etter en fødsel. Ofte involverer det også partneren.

Som akupunktør synes Pia det er flott å kunne gi trygg og effektiv behandling uten medikamenter eller bivirkninger, og hun mener behandlingen blir enda bedre med en helhetlig tilnærming i et tverrfaglig miljø.
– Her brenner vi alle for det samme – kvinner og kvinnehelse, og det er spesielt givende å kunne jobbe tverrfaglig i et miljø der vi alle jobber mot samme mål og er trygge på egen og andres kompetanse, avslu?er hun med overbevisning.

Hva kan Pia gjøre for deg?

Strever du med å bli gravid? Er du usikker, anspent og redd for å føde? Eller har du fysiske plager i forbindelse svangerskapet og ønsker behandling uten medikamenter og bivirkninger? Ta kontakt med Pia på 22 50 53 10 eller bestill time via vår online booking i dag. Pia jobber både på avd. Storo og avd. Skøyen. Eller last ned appen vår for enda enklere bestilling

 

Gravid: Råd til skituren i påsken! by Elisabeth Aas-Jakobsen

PÅSKE, BEKKENLØSNING OG SKITUR?

Fordelene ved å være fysisk aktiv og trene under graviditeten er mange. Men hva med skituren?

- Jeg skal på fjellet, kan jeg ta meg en skitur? Dette spørsmålet har dukket opp mange ganger de siste ukene. Og det er et godt spørsmål. Dersom man leser retningslinjer for trening i svangerskapet er ikke svaret entydig. Risikoen ved å stå på slalåm er forbundet med fall. Hva med langrenn? Mange gravide går på ski uten noen smerter, mens andre får vondt bare av å se på et par ski. Denne artikkelen er basert på egne og gravide pasienters erfaringer gjennom mange år.

Hvorfor kommer smertene?

Dersom du har vondt i bekkenet, ryggen eller symfysen, så kan det være greit å tenke på hva som kan gi smerter:

  • Glipptak med bakglatte, dårlig smurte ski
  • Å gå fiskeben i oppoverbakker
  • Å ploge i nedoverbakker
  • For lange turer
  • Det er speielt symfysen som kan bli vond eller feilbelastes.

Min erfaring

Da jeg var gravid med mitt andre barn skulle vi “bare” hjem etter en lunsj hos en venninne med hytte ikke så langt fra oss. Jeg tok på meg langrennsskiene, og forsiktig begynte jeg å skli sideveis ned bakken. Det viste seg ganske raskt at det ikke var så lett å skli nedover som jeg trodde. Da panikken for alvor begynte å ta tak i meg mens farten økte, begynte jeg å ploge. Jeg ønsket ikke å falle med den store magen min. Farten minsket ikke nevneverdig, og til slutt satt jeg meg på baken og skled elegant videre nedover. Denne lille turen, som skulle spare meg tid og energi da alternativet var å gå den vanlige veien hjem, lærte meg en god del som jeg har tatt med meg videre i jobben min som kiropraktor. Symfysesmerter er veldig vondt! Denne skituren min kostet meg tre dager inne på hytta hvor jeg ikke kunne bevege meg. Smertene i symfysen var ekstreme og det rykker i symfysen bare jeg skriver om det nå.

Våre skiregler

Så her er våre skiregler for deg som er gravid, har bekkenløsning eller bekken smerter og gjerne vil gå på ski i påsken:

  • Ikke plog på langrennski nedover bakkene, uansett hvor slak eller kort den virker
  • Smør skiene godt
  • Smørefrie ski er et godt alternativt. Det har kommet mange fine på markedet de siste årene.
  • Feller eller halvfeller kan være et godt alternativ mot bakglatte ski
  • Unngå å gå i “fiskeben” i oppoverbakker. Finn gjerne en flat løype, eller gå sidelengs opp bakken
  • Kommer det en nedoverbakke som oppleves for bratt, er det bedre å ta av seg skiene å gå ned bakken, i stedet for å ploge.
  • Unngå isete løyper
  • Er du usikker på om du skal ta deg en skitur, hva med en tur på bena i stedet? Husk, det kommer flere påsker der du ikke har vondt i bekkenet. Det er også lov til å bare nyte sola i hytteveggen.
  • Husk høy solfaktor!! Det er utrolig lett å få pigmentflekker når man er gravid! 


Tekst: Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Oslo

Er det hodet eller rumpa jeg kjenner? by Elisabeth Aas-Jakobsen

"Belly-mapping"

Visste du at det er mulig for deg å partneren din å lære dere å kjenne hvordan barnet ligger i magen? Det kan være svært nyttig og ikke minst gøy, å lære å kjenne hvordan barnet ditt ligger i magen.

Barnets posisjon i magen kan påvirke fødselen og muskel og skjelettsystemet til både mor og barn. Ikke alle vet man kan påvirke hvordan babyen ligger i magen ved hjelp av ulike øvelser og behandling. Øvelsene blir ofte kalt “spinning babies” øvelser.

Om du vil lære deg å kjenne hvordan ditt barn ligger, så kan du lære deg “belly-mapping” eller kartlegging av magen av vår dyktige jordmor Katrine som jobber på bekken og barn avd. Skøyen.

Sov godt, selv om du er gravid by Elisabeth Aas-Jakobsen

_DSC3298_zps1268abf5.JPG

Et søk på temaet gravide og søvn gir hundrevis av små tips, og du har sikkert hørt dem alle før.  Som at det er viktig med riktig madrass, ikke spis rett før du legger deg, hold soverommet kjølig osv… Vi mener at dersom du tar dine forhåndsregler hele dagen, så slipper du kanskje å følge disse tipsene, og sove godt gjennom hele natten, selv om du er gravid.  

Utdrag fra samtale med gravid pasient (uke 29):

”Morgenen er ikke så verst. Jeg er ganske ok i rygg og bekken på formiddagen, så det går fint å være på jobb da. Etter lunsj så merker jeg at det blir tyngre og tyngre og smertene kommer gradvis sigende. Når jeg så går hjem fra jobb er jeg skikkelig sliten og merker at jeg har ingenting mer ”å gi” mann eller de andre barna mine utover ettermiddagen/kvelden. Det har jeg så dårlig samvittighet for. Når jeg først legger meg for kvelden så verker jeg så enormt i rygg og bekken at jeg ikke får sove, selv om jeg er kjempetrøtt. Jeg ligger og snur meg konstant i sengen, fordi jeg ikke klarer å finne noen gode hvilestillinger.”

Kjenner du deg også litt igjen i dette?

Grunnen til at mange gravide sliter med verk og smerter om ettermiddag og kveld, er ofte at de ikke har lagt inn nok restitusjonspauser underveis i arbeidsdagen. Det vil si at de bruker opp alle kreftene i løpet av formiddagen, og så ”tøyer de strikken” resten av dagen, og det straffer seg naturlig nok ofte når kvelden og natten kommer. Veldig forenklet sagt så har vi bare en viss mengde energi og krefter å bruke i løpet av en dag, så da er det lurt å fordele dem jevnt utover slik at du slipper en smell om kvelden!

Tips for å fordele kreftene dine:

Legg inn strukturerte restitusjonspauser fra morgenen av, og ta dem systematisk utover dagen. 

Eksempler:

  • Jobbe 60 – 90 min.
  • Ta en 10 min pause (selv om du ikke føler at du trenger den der og da)
  • Jobbe 60-90 min
  • 10 min pause

Under pausen din anbefaler vi at du finner deg en plass du kan legge deg ned, slik at du kan slappe skikkelig av i muskulaturen. Har du ikke en benk eller sofa tilgjengelig på jobb, så kan du for eksempel ta med en yogamatte og en hodepute og bruke gulvet.

Gjør du dette systematisk utover dagen, helt fra morgenen av, så lar du kroppen få tid til å hente seg inn innimellom slagene. Da kan vi nesten garantere deg at du har mindre verk når kvelden og natten kommer.

For å få best mulig støtte til kropp og bekken når du skal hvile/sove, anbefaler vi at du benytter BBhugme-puten. Den er bokstavelig talt skapt for en gravid kropp!

Sjekk den ut her www.bbhugme.no

Lykke til, og god natt!

Tekst: Kiropraktor Hilde Sjo Tavare, avd. Sandnes og avd. Bryne

Halebensmerter og kiropraktikk by Elisabeth Aas-Jakobsen

Smerter i halebenet kommer nødvendigvis ikke fra selve halebenet.

Vondt i halebenet kommer ofte etter et fall på baken, eller etter fødsel. Noen får smerter i halebenet under selve graviditeten. Det er vondt å sitte, og detblir ofte verre når man reiser seg fra en sittende stilling. Det er 5 ganger så vanlig med haleben smerter hos kviner enn menn. Hos noen forsvinner smertene av seg selv, eller med behandling, og hos andre kan smertene vedvare i mange år.

Korsbenet som er en del av bekkenet, er leddet nederst med halebenet. Halebenet er et trekantet ben som er satt sammen av flere små segmenter. Hos noen er de vokst sammen til et ben, men hos de aller fleste er halebenet to eller tre segmenter. Hvis man ser på et røntgen bilde av halebenet, så kan det ett se ut som det er brukket når det i virkeligheten er små deler som aldri har vokst sammen.

Normalt skal det være bevegelse i bekkenet og ryggen som gjør at vinkelen på halebenet forandres når man setter seg ned. Hvis halebenet er alt for bevegelig, eller hvis det har låst seg i en feil posisjon kan det gi smerter. Halebenet er også et sted der flere muskler er festet, og derfor kan stramme musker eller leddbånd i området forårsake smerter. Mange ganger er det ikke halebenet som er problemet i det hele tatt, men nerver som kommer fra andre deler av ryggen som kan være irriterte og kan gi smerter i området.

Når man undersøker en pasient med haleben smerter er det viktig og vite når og hvordan smertene startet. Det er vanlig å ta et røntgen bilde av halebenet. Deretter undersøker man blant annet muskulaturen rundt og selve ryggsøylen for å se om det er problemer der som kan være årsaken til smertene.

Smerter i halebenet kan raskt og effektivt bli behandlet av kiropraktoren. Behandlingen kan bestå av å behandle selve halebenet, ryggen eller bekkenet, og muskulaturen i området rundt.

I de aller verste tilfellene kan man opereres, da går man inn å fjerner selv halebenet.

Tekst: Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSc

Nytt liv i Hoffsveien! by Margaret Kallevig

Dette har vi gledet oss til lenge: Å ha en egen jordmor i huset som kan styrke laget vårt med sin kunnskap og erfaring om svangerskap, fødsel og barsel. Du som er gravid, eller planlegger å bli det, har mye å glede deg til. For nå slipper du å fly fra sted til sted for å få behandlingen og oppfølgingen du trenger før, under og etter fødselen – ring jordmor Katrine, så tar vi det derfra!

Katrine Flinder Fagervoll er utdannet jordmor og sykepleier, og har dessuten trenerutdanning fra idrettshøyskolen. Som jordmor har hun jobbet både på sykehus og helsestasjon i mange år, og når hun ikke er jordmor hos Bekken og Barn, assisterer hun fødselslegene ved poliklinisk fødeavdeling på Rikshospitalet, gir råd til gravide og leger innen fostermedisin, eller jobber som kommunejordmor i Ås, der hun har fokus på svangerskapsomsorg og oppfølging etter fødsel.

Som du skjønner kan vår nye jordmor mer enn å ta i mot babyer.

Akkurat som oss andre i Bekken og Barn, er Katrine glødende opptatt av helhetlig behandling tilpasset hvert enkelt menneske.

– Det var nok derfor vi fant hverandre, Bekken og Barn og jeg, sier hun med et smil. – Ingen kvinner er like; ingen svangerskap eller fødsler heller, og for meg er det viktig å styrke pasientene mine på en måte som gjør at hver enkelt får det beste svangerskapet, den beste fødselen og den beste barseltiden de kan få. Hun påpeker også hvor viktig det er å ha et tverrfaglig team rundt seg – spesialister på andre områder, som kan bidra til gode løsninger for pasientene.

Hva kan Katrine gjøre for deg?

Jordmortjenesten ved Bekken og Barn er et privat tilbud, og du velger selv om du vil ta hele svangerskapsoppfølgingen hos oss eller kombinere det med andre tjenester. Sammen finner vi ut hvilket opplegg som passer best for deg.

Hos jordmor Katrine får du blant mye annet også vanlige svangerskapskontroller, før og etter fødsel-samtaler, ammeforberedelsessamtaler, ammeveiledningog fødsels- og foreldreforberedende kurs. Du trefferhenne hos Bekken og Barn på Skøyen mandager.

Så ring jordmoren på 22 50 53 10 eller bestill time via vår online booking.
Eller last ned appen vår for enda enklere bestilling. For iPhone last ned her eller Android last ned her

Bekken og Barn på Skøyen får egen osteopat by Elisabeth Aas-Jakobsen

image1.jpeg

Hun har allerede vært hos oss i over en måned. Kanskje ikke så lang tid når du tenker over det, men lenge nok til at både Silje og behandlingen hun gir har blitt en etterspurt del av tilbudet vårt på Skøyen.

Silje Bernhoft Osa er utdannet osteopat og fysioterapeut og har mange års erfaring i behandlingen av mammaer og babyer. Hun har selv vært gjennom fem svangerskap, og er det noe hun er spesielt opptatt av, så er det dette med helhetlig behandling – å ta seg tid til å se HELE mennesket.

I bunn og grunn er det jo også dette osteopati handler om.

Silje brenner for faget sitt  og forteller oss at hun ble oppriktig glad da hun så at vi søkte osteopat
– Det betyr enormt mye for osteopati som behandlingsform at en anerkjent klinikk som Bekken og Barn satser på dette, sier hun, og legger til at hun derfor også ble ekstra stolt og glad for at vi valgte henne som vår nye osteopat.

Men hva gjør egentlig en osteopat?

Osteopati tar utgangspunkt i at god funksjon og helse avhenger av at alle kroppens systemer, det vil si muskel- og skjelettsystemet, bindevevsystemet, nervesystemet og det sirkulatoriske systemet fungerer optimalt sammen. Osteopaten er derfor opptatt av å se sammenhengen mellom symptomene, kroppen og hverdagen til pasientene sine og tar seg god tid til hver enkelt pasient for å finne de underliggende årsakene, slik at de sammen kan sette sammen et godt behandlingsopplegg.

Når er osteopati riktig behandlingsform?

Årsaken til smerter og ubehag kan sitte et helt annet sted enn der det faktisk gjør vondt. Kanskje har du gjennomgått både kiropraktikk, fysioterapi, massasje og andre former for behandling, men opplever at plagene kommer tilbake igjen etter en stund. Eller det kan være at du har smerter og plager som andre behandlere ikke finner noen entydig forklaring på. Da kan det være en god idé å kontakte Silje. Hos oss jobber vi tverrfaglig for at du skal få en best mulig livskvalitet. 

Du treffer henne hos Bekken og Barn på Skøyen tirsdager og fredager. Timebestilling på tlf 22 50 53 10 eller via vår online booking
Eller du kan laste ned appen vår for enda enklere bestilling 

Charlotte Kessels tilbake fra mammapermisjon 3. august by Elisabeth Aas-Jakobsen

Hei alle sammen!

Onsdag 3. august er jeg tilbake fra mammapermisjon. 10 juli 2015 ble jeg mamma til en til nydelig gutt, Max Lucas. Han er nå 1 år og både han og pappa gleder seg til å få litt kvalitetstid sammen. 
Dere finner meg på Bekken og Barn avd. Skøyen på onsdager og fredager. 

Time kan bestilles via tlf 22 50 53 10 eller via online booking på www.bekkenogbarn.no.

Jeg gleder meg og håper på å se dere på klinikken! 
Ha en fortsatt fin sommer!


Hilsen Charlotte Kessels
 

Voksesmerter hos barn by Elisabeth Aas-Jakobsen

Hva er voksesmerter?

Voksesmerter er en beskrivelse som blir brukt for å definere diffuse smerter i ben hos barn i voksealder. Smertene opptrer typisk i perioder hvor barnet gjerne har vært ekstra aktivt, og de kjennes som regel i begge ben (fremside lår, bakside legger, fremside legger).

Smertene kommer oftest om kvelden og det kan være vanskelig for barnet å sovne. Noen barn våkner også om natten av smerter. Mange foreldre har selv erfaring med voksesmerter fra egen barndom, men kjenner allikevel på en maktesløshet når egne barn har vondt fordi man ikke helt vet hva man bør gjøre i slike situasjoner. Er det voksesmerter eller noe annet? Kanskje forsøker en å massere litt? Kanskje finner en frem en varmepute, eller tyr til smertestillende om smertene er ekstra ille?

Hvorfor oppstår voksesmerter?

Betegnelsen «voksesmerter» forteller oss ikke reelt hvorfor det gjør så vondt. Hvis det er smertefullt å vokse, skulle en da ikke kjenne smerter i fingre, armer, hode, rygg, nese osv.?

Hvis man analyserer sammenhengen mellom når smertene oppstår og hvordan barnet går, står og løper, med andre ord hvordan barnet bruker kroppen sin, så vil en ofte kunne se en sammenheng med feil- eller overbelastning i muskel og skjelettsystemet og smerter i bena. Det er relativt vanlig at det oppstår overbelastninger i føtter, ankler, knær, hofter og bekken hos barn i vekst og utvikling. Det er heller ikke uvanlig at smertene oppstår et annet sted enn der problemet faktisk sitter,- derfor er de også lette å overse.

Når kommer voksesmertene?

Når har barnet vondt? Er det konstante eller daglige smerter, eller er det enkelte dager og/eller korte perioder? Voksesmerter opptrer som regel på kvelden i perioder, og kjennes alltid i begge ben. Dersom smertene vedvarer også på dagtid, eller opptrer bare i ene benet, så er det ikke voksesmerter. Da bør en søke hjelp for å utelukke andre årsaker.

Hvordan kan et barn få overbelastninger?

Det er de små ting. F.eks. at barnet går/tråkker skjevt, at den ene eller andre foten peker litt innover/utover, henger litt med den ene siden av kroppen, er plattfot, overstrekker knær, for stor svai i ryggen eller faller sammen i overkroppen osv. Eller at barnet har hypermobile ledd.  Ofte er det flere ting samtidig. Over-/feilbelastning kan også oppstå etter en mindre skade som f.eks. en vridning/forstuelse. Når slike uhell skjer oppstår ofte en eller annen form for kompensering, – noe som igjen kan føre til feil bruk og smerter over tid.

 Kan voksesmerter behandles?

«Vanlige» voksesmerter går ofte over av seg selv, men hyppige og/eller veldig smertefulle voksesmerter bør undersøkes, og det er viktig å kunne utelukke andre mer alvorligere tilstander. En biomekanisk undersøkelse hos kiropraktor vil avdekke om det finnes underliggende over-/feilbelastninger der som bør behandles. I tillegg er det også viktig at en får hjelp og veiledning til å finne riktig fysisk aktivitetsnivå til sitt barn. I enkelte tilfeller tilpasses såler og/eller en gir spesifikke øvelser for å styrke spesifikke muskelgrupper.

Hvorfor er det viktig å søke hjelp tidlig? 

Gjør man ikke grep tidlig nok i prosessen, kan skjevheter og kompenseringer «innlæres» i bevegelsesapparatet, og man fortsetter således å bruke kroppen feil og kommer inn i en ond sirkel. På klinikkene ser vi ofte barn med skjevheter og kompenseringer som ikke er blitt fanget opp tidlig nok og som har ført til smerter/plager som igjen gjør at barnet har mindre lyst til å være i aktivitet. Mange foreldre ender også opp i god tro med å «skåne» barnet sitt fra fysisk aktivitet og det er heller ikke heldig. En skal selvsagt ta hensyn til evt. skader, men det er veldig negativt for barnet å være fysisk inaktive i lengre perioder. Utover de opplagt helsemessige fordelene ved å være i aktivitet, kan inaktivitet også føre til at barnet føler seg isolert sosialt sett i og med at det ikke kan være med på lek, turer med barnehage/skole osv. på lik linje med venner.

Søk hjelp om barnet har:

  • Smerter i bare ene foten
  • Smertene kjennes også i armer og hender
  • Smerter hver natt, eller smertene fortsetter utover dagen
  • Hovne ledd
  • Langvarig feber
  • Nedsatt matlyst / går ned i vekt
  • Ikke vil gå, halter, trør skjevt osv.

Ta kontakt med en av våre klinikker dersom du mener barnet ditt trenger å undersøkes.

Tekst: Hilde Sjo Tavares, kiropraktor avd. Bryne

Les mer:
Kiropraktikk og barnehagebarn
Kiropraktikk og småskolebarn
Muskel og skjelettplager hos barn og unge

 

Gyda er tilbake fra mammapermisjon 1. juni by Elisabeth Aas-Jakobsen

Hei alle sammen!

Onsdag 1. juni er jeg tilbake fra mammapermisjon! Nå overlater jeg stafettpinnen til far slik at jeg kan begynne å tenke på andre ting enn bleier, amming og babymat. Datteren vår, Tillie Helena, ble født 21.august ifjor og er nå blitt 9 mnd gammel! Det er helt fantastisk å være mamma til denne blide jenta:)

Dere finner meg på Bekken og Barn avd. Skøyen på mandager, onsdager og fredager, og på Bekken og Barn avd. Storo på tirsdager og torsdager. Vår nye avdeling på Storo deler vi med Oslo Jordmor og Kvinnesenter; klinikken ligger i Grefsenveien 66B, 0487 Oslo. Det er gratis parkering for våre pasienter på utsiden av klinikken. Time kan bestilles via tlf 22 50 53 10 eller via online booking på www.bekkenogbarn.no.

Håper på å se dere på en av våre klinikker, og ønsker dere en god og solfylt sommer!

Hilsen Gyda Nervik

Primærreflekser by Elisabeth Aas-Jakobsen

Vi har mange typer reflekser. Reflekser er automatiske bevegelser som følge av spesifikk aktivering av nervesystemet, som for eksempel at kneet strekkes når vi slår på senen til lårmuskelen.

Et nyfødt barn har såkalte spedbarns- eller primærreflekser. Deres funksjon er å skape disse automatiske bevegelsene før barnet har god nok kontroll til å gjøre det selv, og er dermed en viktig overlevelsesmekanisme. Over tid skal hjernen utvikle kontroll over spedbarnsrefleksene slik at vi kan utvikle gode holdningsreflekser. Om spedbarnsrefleksene vedvarer kan det påvirke utviklingen av holdningsreflekser, som kan påvirke utvikling av god frivillig muskelkontroll, som igjen kan påvirke kognitive funksjoner som lesing, læring, adferd mm.

Refleksene kan fortelle oss om hvilke områder av nervesystemet som er mest aktive, og om modningen av nervesystemet skjer som det skal.

Noen symptomer som kan indikere vedvarende spedbarnsreflekser kan være:

  • dårlig holdning, f.eks synker sammen når han/hun sitter ved et bord eller går på tærne
  • barnet er klumsete
  • vanskeligheter med å rulle rundt, klarer kanskje bare til en side
  • dårlig balanse og koordinasjon
  • kan virke stiv og anspent i bevegelsesmønsteret
  • tendens til å bli bilsyk
  • fikling eller må ta på ting
  • sengevæting
  • dårlig konsentrasjon
  • dårlig korttids minne
  • hofte rotasjon til en side når han/hun går
  • oversensitivitet
  • plutselige sinne utbrudd
  • vanskeligheter med finmotorikk som f.eks håndskrift eller spising
  • talevansker
  • oversensitiv til stimulering av håndflater
  • bevegelser av munnen når barnet prøver å skrive eller tegne
  • hopper over krabbestadiet, eller er rompeaker
  • Vanskeligheter med å endre synsfokus fra tavle til pult

Utviklingen bør gå steg for steg for best utvikling.

Om du opplever avvik eller er usikker-ta kontakt for en sjekk.

Tekst: Catherine Anker-Sletholt, kiropraktor avd. Bærum

Les mer:
Interaktiv metronom trening
Nevrokiropraktikk

Sommer og nye sko: Hvordan velge riktig skostørrelse til barna by Elisabeth Aas-Jakobsen

Det er viktig at de aller minste føttene får den helt riktige skostørrelsen. Barnefoten er svært formelig og myk og blir lett påvirket om skoen er for stor eller liten.

7 av 10 barn har for små sko, og det kan føre til deformering og problemer med føttene resten av livet. Barn vokser som regel ut av skoene sine lenge før de blir slitt ut.

Sjekk barnas skostørrelse hver måned. Ta sålen ut av skoen og la barnet stå på sålen med tyngden på foten. Sett hælen på sålen. Sålens tupp skal være 12-15mm lengre enn barnets fot.

Ved kjøp av nye barnesko

  • Ta med barnet i butikken om mulig. Det er ofte store variasjoner på skostørrelsene
  • Kan ikke barnet være med i butikken; tegn av fotavtrykket til barnet (stående med tyngden på foten) på en pappkartong eller papir hjemme, klipp ut og ta med i butikken.
  • Ikke velg for faste eller stive sko. Sålen skal være myk og bøyelig; sjekk dette ved å bøye skoen i fremre del, for så å vri skoen diagonalt. Om begge deler går lett, gir skoen god nok bevegelsesfrihet.
  • Hælkappen skal støtte barnets bakre del av foten. Den må da være litt fastere, og det bør ikke være mulig å enkelt dytte hælkappen ned.
  • Forpartiet på skoen må være bred nok til å gi fri bevegelse av stortå og lilletå.
  • Husk at når barnet står på sålen i skoen, så skal sålen være ca 12-15 mm lengre enn tuppen på stortåen.

Det er ikke hensiktsmessig at barn arver brukte sko. Barneføtter er meget individuelle og forskjellige, og den første eieren vil forme sålen.

Det er viktig at barnet går uten sko så ofte som mulig, både hjemme og utendørs når mulig. Dette vil sikre god utvikling av muskulaturen i barnets fot.

Tekst: Ann Kristin Sulesund, kiropraktor og Johanne Rønning, barnefysioterapeut

Bekkenbunnen by Anja Blikstad

Fysioterapeut Kjersti Friisø Fimreite har videreutdanning innen kvinnehelse med hovedfokus på undersøkelse, utredning og behandling av dysfunksjon av bekkenbunnen. Hun behandler ulike plager av bekkenbunnsproblematikk som urininkontinens, fekalinkontinens, prolaps av underlivsorganer og smerter i bekkenbunn ved samleie, samt kroniske generelle underlivssmerter.

Hun behandler også menn med bekkenbunnsproblematikk, som for eksempel ved lekkasjeproblematikk. 

Ukens øvelse: piriformis stretch by Elisabeth Aas-Jakobsen

Her viser bekkenbunnsfysioterapeut Kjersti F. Fimreite hvordan du effektivt kan tøye dyp setemuskulatur.

Bekken og Barn er stolt sponsor av YT-Holmenkollstafetten-Vårens vakreste eventyr. Vi hjelper deg i gang med løpeformen, og frem til stafetten som er den 7 mai kommer vi til å ha øvelser, og tips for å få løpeformen på plass. 

God helg!